firevennerpaatur

Vi var i utgangspunktet litt spente på hvordan det skulle gå å ha katt og hund en hel måned. Benedicte var minst glad for det og jeg var veldig spent på hvordan det skulle gå. Heldigvis tok Poet oss i mot med åpne labber og viser seg å være en veldig kosete hund som raskt fant sin plass i familien. 

Morgen og kveld er det lufteturer som vi bytter på å ta. Rune og jeg tar annenhver dag, mens Benedicte er med om morgenen og om kvelden får vi luftet både Poet og Sebastian. 

   
 
Om natta sover hun hos Sebastian. Sebastian syns til tider at hun tar litt mye plass i senga:

  
Om morgenen vil hun gjerne vekke oss også:

  
Det er muligens å tøye grensene litt i forhold til hva hun får lov til ellers, men hun er jo så blid. Kan jo ikke si nei til det fjeset der. Det viser seg at hun også er sjalu på iPader, telefoner og datamaskiner:

  
Men alt i alt så er det veldig koselig med en ny liten venn

  
Til og med Benedicte syns at Poet er verdens fineste. 

Reklamer

I motsetning til de foregående dagene viste det seg plutselig at det var litt varmt ute i dag. Da fikk Benedicte endelig oppfylt ønsket sitt om å dra på stranda. 

   
   

Lørdag ble den Sebastian har gledet seg til i tre år, endelig skulle han få treffe Mikey igjen. Vi hadde avtalt å komme etter klokka ett, og det ble noen laaange timer fra frokost til avreise. Gjensynsgleden var som forventet stor da vi endelig kom fram:

 

 Våre gode venner hadde til og med laget en flott plakat til oss.
  

 Alle ungene lekte som om vi var der i forrige uke og språket var ikke til hinder. 

 

Vi gleder oss til å treffe dem mange flere ganger denne sommeren. 

Et annet smakfullt gjensyn fikk vi på The Good Pizza 

   

I går reiste vi fra Shalea og heldigvis klarte Delta å få med begge koffertene og bilputa til Los Angeles.   
Vi fikk plass til alt i en drosje og kjørte slalom mellom alle de andre bilene til vi kom fram til huset. Der ble vi møtt av en veldig glad Poet. Det ble ikke Benedicte så glad for. Men vi klarte oss gjennom ettermiddagen. 

  
Huset er flott og de som eier det har gjort sitt ytterste for at vi skal føle oss som hjemme. 

Rune og Sebastian tok den første kveldsturen, og etterpå gikk Sebastian og Poet til sengs. De sov lenge i dag begge to. 

Dagen i dag har gått med til å fikse ting, men vi fikk også tid til lunsj på gode gamle Panera i Westchester:

  
Vel hjemme fikk Benedicte ordnet seg et lite fort hvor hun føler seg trygg:

  
Og middagen ble avrundet med nydelige bær:

   
   

Endelig, sent tirsdags kveld fikk vi tilbake våre 2 kofferter og en bilpute. Det var ikke et øyeblikk for tidlig. 

  
På søndag ga vi dama på flyplassen adresse og mitt telefonnummer. Koffertene reiste via København til San Francisco,før de ble overlevert til noen lokale utkjørere. 

Mandags kveld ringte vi til Lufthansa og ble fortalt at utkjøreren ville ringe oss og avtale utlevering enten mandags kveld eller tirsdags morgen. Så vi ventet og ventet. Vi ventet mandag og vi ventet tirsdag. På tirsdagen fikk vi besøk av noen venner.  Vi skulle dratt i en park, men jeg ville være hjemme i tilfelle bagasjen kom. 

Den lokale utkjørere var etter sigende her på mandagskveld, men det var litt sent og sjåføren som så bilputa tenkte at siden det var barn i huset ville han ikke forstyrre. Da var det bedre å vente til dagen etterpå. 

Så på tirsdagen etter at besøket hadde gått hjem og jeg hadde lånt min venninnes telefon for å snakke med Lufthansa nok en gang gikk ungene og jeg ut en halvtimes tid. Lufthansadamen fikk telefonnummer og mailadresse på nytt og forsikret meg om at bagasjen ikke ville bli forsøkt levert uten forvarsel. Da vi kom hjem lå det lapp i postkassen om å ringe. 

  
Da Shalea kom hjem ringte hun og mannen lovte å komme i løpet av kvelden. Tre timer senere kom han. Og forklarte seg med at han bare hadde et utenlandsk telefonnummer – og de ringte ikke til utenlandske telefoner. 

Så nå krysser vi fingrene og håper at det går bedre på neste flygning som er allerede i morgen. Da går turen til Los Angeles og Santa Monica hvor vi skal være i en hel måned. 

    

Det var en trøtt gjeng som ble hentet av drosjen halv seks søndag morgen. Bortsett fra to kartonger med melk i kjøleskapet ble vi ferdige med pakking og rydding før midnatt. Det er kanskje noe i det de sier at øvelse gjør mester.

På flyplassen var det mange andre som også skulle på ferie. Da bagasjebåndet ikke virket ble det nok å gjøre for de som jobber der med å få organisert alle koffertene. Vi krysser fingrene og håper våre to kofferter reiser med det samme flyet som oss. 

Frokost ble inntatt ved gate 12  

    
Nå er vi på tur – helt på ordentlig.

Første flygning til Frankfurt gikk nokså smertefritt. Litt sen avgang fra Stavanger ga oss litt liten tid til å finne neste gate, men vi rakk det. Og for en velkomst på flyet:

  
Den neste strekningen var i og for seg behagelig – i den grad det kan sies å være behagelig å sitte på samme sted i 11 timer. Diverse filmer og mat som ungene kategoriserer som uspiselig gjorde ting litt bedre. 

  
Men etter ørten timer på reise, og venting i passkontroll skulle vi bare finne koffertene våre. Men de sto igjen på Sola. De på flyplassen lovte å levere dem på døra i morgen ettermiddag. 

Dette medførte en handletur for hele familien pluss vert / sjåfør. Shopping er ikke gøy etter å ha reist nesten halve jorda rundt. Dermed basta. Men klær fikk vi så vi slipper å stinke i morgen. 

God natt!

Tre år etter at vi reiste fra Los Angeles er vi nå klare for 6 nye uker. Etter en særdeles kald og våt vår er vi klare for sol og varme. Avtaler er gjort med gamle venner, vi har fått leid et hus via venners venner og koffertene er aldeles ikke pakket. Det er jo tross alt minst 36 timer igjen til flyet går, og her sitter jeg og skriver på bloggen.

Vi har som sagt leid et hus, ferdig med hund og katt. Bortsett fra den uka vi lånte en hamster, og den musa som kom på besøk i Sutton den gangen for lenge siden, har vi ikke hatt husdyr. Og med unger som er redd for grønnsaker kan det bli interessant å kokkelere på et kjøtt/fisk/fuglefritt kjøkken. 4 sider med instruksjoner kom per epost i dag. Jeg kjenner det strammer seg litt til i halsen, men rister raskt løs og tenker positivt. Dette vil gå så bra! Vi kan tross alt grille kjøtt ute. Det sies jo at unger ikke sulter seg i hjel bare for å være vanskelige. Jeg håper det stemmer.

Dagen før vi reiste forrige gang så det slik ut. Jeg satser på litt mindre bagasje denne gangen, men lover ingenting. Eller jo, vi må jo ha plass til litt ekstra i bagasjen på vei hjem.

Reklamer

  • California – here we come! | firevennerpaatur: […] før vi reiste forrige gang så det slik ut. Jeg satser på litt mindre bagasje denne gangen, men lover ingenting. Eller jo, vi må jo ha pl
  • Nils: Kjekt å lese Camila!
  • Ellen Marit Bjerke: Wow det må jeg si! Så morsom å lese om! Har aldri tenkt tanken på at en bursdagsfeiring der skal være så anderledes enn her. Jeg må nesten le v